Årene går, bloggen består

Om elleve dager er det nøyaktig ett år siden sist jeg skrev noe på bloggen. Suck on that.

Har ingen lesere uansett, og når jeg ser hvilke blogger som er mest populære på blogg.no, tror jeg ikke de som leser blogger er interesserte i å lese min. Jeg kommer aldri til å skrive om sminke, legge ut bilder av alle klærne jeg har kjøpt, eller drive med “skjult” reklame i et blogginnlegg for å få gratis stæsj. Den eneste bloggen jeg leser, tilhører Linnéa Myhre, og den er fantastisk. Eller faentastisk er vel mer beskrivende. Uansett, årsaken til at jeg ikke leser andre blogger enn hennes, er at jeg driter langveis i hva en eller annen 98′er, pluss/minus et par år, har kjøpt på BikBok, sminker seg med, bruner seg med eller bruker fritiden sin på. Gjorde et forsøk her forleden, på å lese disse populære bloggene, endte opp med å måtte gå en laaaaaaaaaaaang tur for å fortrenge dårskapen. FYSJ.

Til noe mer positivt. Nylig har jeg vært med på å fighte foo’s, og i februar skal jeg mest sannsynlig SteinRammes av Till, Richard, Paul, Oliver, Christoph und Christian. MUSIKK er, som jeg tidligere har nevnt, mitt drivstoff. Musikk er det som gir meg styrke og glede på dager som ellers er helt for jævlige. Musikk forsterker glede på dager som er fantastiske, og musikk har evnen til å suge opp minner; en sang kan ta deg tilbake til fordums tider. Som en eller annen smarting sa: “Music is the soundtrack of your life”.  Har hørt rykter om at dette er det eneste smarte smartingen har sagt, men rykter er som regel dårlig begrunnede og lite troverdige.

Nå er jeg trøtt.

- Plsbsad


Som+mer

Mesteparten av innholdet på bloggen her er negativt ladet, mest på grunn av at noen dager er svarte, og de dagene har jeg størst behov for å skrive. Rett og slett. De dagene har en tendens til å innfinne seg om vinteren/høsten, når alt er mørkt. Som også er grunnen til at bloggen har et depressivt og relativt patetisk emonavn; plsbsad. MEN:

Om sommeren er alle dager lyse. Medvirkende årsaker til dette er:

  • Festivaler
  • Sol, og noen dager til og med VARME
  • Fri fra jobb/skole
  • Reise!
  • Man kan være ute på byen til langt på natt uten å bekymre seg for ihjelfrysning
  • Så søppel tv at man skjønner helt av seg selv at det finnes bedre saker å bruke tiden sin på
  • LYST, natt og dag.
  • Fargerikt, overalt

Jeg elsker sommeren. Om sommeren føler jeg meg fri, til tross for at jeg har hele tre sommerjobber. Tjener penger på dem, og penger gir frihet til å gjøre ekstremt mange kule greier. Har jeg oppdaget. Så jeg skjønner ikke at mennesker, som faktisk er i stand til å jobbe og som kunne fått seg jobb hvis de bare gjorde en liten innsats, velger å være trygdesnyltere i stedet. Det er ikke akkurat en overflod av penger man får. Hver sin smak antar jeg.

Jeg har forresten hatt verdens kuleste dag i dag, hva den gikk ut på får ikke DU vite.

(det er ingen som leser denne bloggen her uansett.)

- Plsbsad


<'3

Man vet ikke hva man har før man har opplevd å leve uten..

Hva skal man si..?

Jeg trenger deg, du er enestående, fantastisk og du er i hver eneste tanke det stakkarslige hodet mitt tenker. Du har tatt hjertet mitt med storm, okkupert nervene mine. Jeg føler deg i alt jeg gjør, som om du var en del av meg. Du er en del av meg. Du burde hvert fall ha vært det. For det er det eneste som føles riktig. Meg uten deg fungerer ikke. Mer som en robot enn et menneske. Mekanismen er automatisert, og følelsene i høyspenn. I spenning, samtidig ikke. For jeg vet hva du vil. Tror jeg.

Usikkerheten er større enn noe annet i meg, jeg vet hva jeg vil. Tror jeg. Jeg visste det for sent. Selv om det kanskje ikke ville endret noe. Livet mitt er bedre når du er en del av det. Og det var mitt ene kriterium. “Hvis jeg får et bedre liv av å være med deg enn uten deg, da er du verdt det.” Men nå som jeg vet hva jeg vil, og du sier nei, men likevel gir, og tar. Så er utryggheten og usikkerheten dominerende. Jeg tenker for mye, jeg vet det. Men du betyr så mye for meg. Altfor mye for meg. Du er alt jeg vil ha. Alt som betyr noe. Håp har jeg, om at det skal bli oss to. Bare meg og deg igjen. Jeg vil være din. Jeg er din. Du har hjertet mitt, og har ikke knust det enda. Det tror jeg heller ikke at du vil. For du er eventyrlig.

Det bare passer ikke nå, og det suger.

- Plsbsad


Verden er grusom

Nå er jeg sint, provosert, forbannet, flau og ganske så enkelt rasende. Det er mange små ting som irriterer meg, og som jeg vet det er teit å bry seg med. Men NÅ er det ikke snakk om en liten og ubetydelig ting. NÅ er det snakk om hvordan verden er, og hvordan jeg skulle ønske det var mulig å leve i den uten å måtte være en del av det systemet som gjør den helt jævlig.

På TV går det mye forskjellig, masse komedier, ekstremt mye krim, nyheter og en sjelden gang kommer man over reportasjer som gjør at man får dyttet inn en real dose frustrasjon og aggresjon rett i fleisen. Slike reportasjer som den jeg kom over i dag. Hvor man nok en gang får se hvordan den vestlige verdens velstand fører til at kontinentet Afrika ikke kommer seg av flekken! Også er målet for verden at alle skal ha økt velstand. Vel, jeg har nyheter for dere som tror at det er mulig. DET GÅR IKKE. Vi som lever i verdens beste land å bo i, bør arbeide for at vi får mindre velstand, for bare slik kan verden få en rettferdig fordeling. Når jeg ser hvordan gruvearbeiderne i Kongo har det i sine “hjem” som er rom med vegger av tøy, for så å se hvordan jeg har det i mitt hjem, med flatskjerm, spotter i taket og en nymotens miljøvennlig peis i et bare 6 år gammelt hus… Jeg blir mektig flau, over at jeg kan leve i slik velstand når andre på min alder må jobbe i 12 timer med bare 15 kr i lønn. Dagen. For at de skal kunne ha muligheten til å overleve i en verden hvor alle som har kapasitet til å hjelpe dem lar være. Slik blir de rike landene rikere, og de fattige kommer seg ingen vei. Og det er MIN og DIN feil. Kongo har STØRRE naturressurser enn Norge, tenk hvis de hadde hatt de samme mulighetene som oss..

At Afrikanere flest (bortsett fra de ytterst få som tjener penger på disse urettferdighetene) føler aggresjon og et stort hat mot de hvite har jeg ingen vanskeligheter med å forstå. De hvite (jeg vurderer å bli motsatt av MJ, jeg skal bli brun, flytte til Afrika slik at jeg IKKE lengre er en del av overgriperne) har utnyttet dette, i utgangspunktet, ressursrike landet altfor lenge. Jeg er kvalm. Særlig av det norske oljefondet som investerer penger i selskaper som bryter etiske regler. Når jeg blir pensjonist vil jeg faen ikke ha ei krone av det helsikes blodpengefondet. Med mindre Norge kan se til faens å betale pengene dit de burde være, i arbeidernes lommer. Ja, og en ting til før jeg sprenges av et heftig høyt blodtrykk. PRESTEN frakter SPRIT inn og NATURRESSURSER ut av gruveområdet, minner om Kautokeino opprøret i en større skala, gjør det ikke?

Også ser jeg på en annen tv kanal hvor de viser en dokumentar hvor de vil vi skal synes synd på en smellfeit amerikaner. Som har fråtset i usunn mat hele livet, og som ikke var tjukk i utgangspunktet. Det å skulle kalle denne personen stor ville vært en underdrivelse av gigantiske proporsjoner. Det er greit å være kraftig eller tjukk hvis man har en genetisk eller en sykdom eller noe slikt er det selfølgelig greit, men å være tjukk fordi man rett og slett fråtser finnes det overhodet INGEN unnskyldning for. Og fråtsere som får mye mer enn de har godt av kan tenke seg om i hvertfall noen og femti ganger før de klager over hvordan de har det. De fattige i Afrika har ikke selv skylda, men de som fråtser seg store har seg selv og velferdssamfunnet å takke.

Min konklusjon er; verden suger, det er vår feil, at hver mann er sin egen lykkesmed er en forbanna LØGN (tenk på det du FrPer) og man kan si mye om neandertalerne, men jeg er ganske så sikker på at de hadde bedre karma enn nålevende mennesker.

- Plsbsad


Jeg har det IKKE ok.

Noen gang følt at du ikke er ment til å være lykkelig? At når alt for engangsskyld går din vei, så viser det seg at det ikke var slik likevel.. ?

Mitt liv er sånn, hvertfall akkurat nå, og har egentlig vært sånn de siste 4 årene. Med en mamma som ikke oppfører seg slik mødre skal, en del drittsekker og et hode som ofte tenker destruktive tanker. Jeg har mye av skylda for noen av tingene jeg har utsatt meg for, og hadde jeg visst at ting ville endt opp slik de gjorde hadde jeg aldri utsatt meg for dem. Lett å være etterpåklok. Spesielt en hendelse virkelig ødela meg, eller, en person.. og jeg bestemte meg i utgangspunktet for å aldri la noen slippe innpå meg igjen. I dag så jeg noen som minner meg innmari om den hendelsen. Og det stikker som faen, føles ut som om all glede og lykke blir sugd ut, som om noen punkterer hjertet, stapper en støvsuger i det og river ut ALT. Det er så vondt, enda det er lenge siden. Uansett jeg lot likevel en spesiell en slippe innpå meg.. angrer ikke et sekund, men skulle ønske det kunne vare for alltid. Den dårlige dritt selvtilliten min feiler, og, tja, akkurat nå føles det som om alt feiler.. men det er sikkert ikke tilfelle.

Nok om det.. Årsaken til at jeg skriver hvordan jeg har det her, er at det i dagens verden forventes at man skal være lykkelig til en hver tid. Enda dette er en umulighet. Jeg synes det skal være OK å ikke ha det tipp topp, og at man kan oppfattes som sterk uten at man må tøffe seg eller late som om man er en annen for å oppnå det. Helt sykt egentlig. Jeg vil at man skal få lov til å ha andre følelser enn kjempe glad, lykkelig og fornøyd.

Jeg tror på karma, og siden min karma er helsikes bra, så fortjener jeg bedre enn disse miserable hullene jeg snubler i tritt og ofte. Som minner meg om: JANTELOVEN må brenne. Norge er kanskje verdens beste land å bo i økonomisk, men psykisk har vi en laaaang vei å gå. Dessverre.

Til slutt et sitat som alle burde memorere og skrive inn i hjertet sitt:

your world is yours and those who doubt you can kiss your ass! puzz Kory Clarke.

- Plsbsad


><

Har vært alene hjemme hele dagen. Det mest fornuftige jeg har prestert å gjøre, har vært å løse et spill minesveiper. Og da klarer jeg ikke annet enn å tenke: “For et patetisk liv”. Heldigvis så er det sjeldent jeg kaster bort hele dager på denne måten. Inni mellom skjer det likevel. Noen dager venter jeg på at verden skal bergta meg, jeg ser ut av vinduet og drømmer om alt som finnes der ute. Jeg har lyst til å være der ute, men jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg dit. Jeg ønsker ofte at livet mitt var annerledes. Hvem gjør vel ikke det?

Selvtillit er noe jeg gjerne skulle hatt mer av. Skulle ønske jeg kunne klare å drite i hva andre mennesker skulle mene om meg, og heller fokusere på at jeg selv skal ha det gøy. Jeg bryr meg for mye. Samtidig.. så er det svært få av de menneskene jeg ser på en dag, jeg legger merke til. Og det betyr jo gjerne at de ikke legger noe særlig merke til meg heller. Hodet mitt trenger litt bearbeiding. Hele verden trenger bearbeiding. Ikke den gamle iPoden min.. den er perfekt. Har egentlig ikke så mye mer på hodet nå.. tanketom.

- Plsbsad


Høst

Høsten er her, og vinteren venter like rundt hjørnet. I den anledning har været bestemt seg for å være psykotisk. Dagen i dag har vært alt fra hagl til solskinn. Fra grå og klar blå til blendene hvit. Vekslende mellom kalde gys og varme stråler. Jeg fryser. Utvendig, men er merkelig varm på innsiden. For høsten er min favoritt årstid. Høsten har alt; farger, lys, mørke, kulde, varme, asfalt og ikke minst ordentlig vær. Ordentlig vær, ikke bare litt ruskeregn og lett bris, men full storm og vindstille, klare dager. Med høstens inntog kommer mørketida. Mørketida tillater kosekvelder, under et loddent teppe med en kopp kakao. Kakao toppet med mengder av luftig, søt krem og sjokoladestrø. Mørketida tillater fyring i peisen, knitring av tørr bark og den litt stikkende, men likevel deilige lukten av bål. Man kan kose seg med en favoritt bok, en Tim Burton film eller sette på stereoen med Led Zeppelin på full styrke.

Kosekvelder er fine om vinteren også, men jeg liker ikke snø. Snøen lyser opp mørketida. Grunnen til at jeg liker mørketida er MØRKET. Mørket gir mørke kroker for mørke gjerninger. Eller bare et skjulested i en verden hvor hvemsomhelst kan finne ut hvasomhelst hvorsomhelst. Jeg liker skjulesteder, de gir trygghet. Trygghet er viktig, det å være en plass og føle at ingen der kan skade deg. Trenger egentlig ikke være en plass engang, det kan være en note i en sang, et ord, en tanke, en hjelpende hånd. Jeg håper jeg er en hjelpende hånd for noen… Mine hjelpende hender er musikere. Bandene på iPoden min. De styrker meg, gir meg en dose selvtillit jeg ellers ikke ville hatt. De gjør dagen min levedyktig. Og det til tross for at alle cdene mine har Parental Advisory merker. Vel.. fuck Parental Advisory, de er hyklere. Jeg kan gå nærmere innpå det en annen gang.

Soundtrack for today: Dream Theatre – Anna Lee

- Plsbsad


Politikk

I dagens Norge er det ingen partier som er rettferdige ovenfor hver eneste borger i samfunnet.
Jeg forventer heller ikke at de skal være det, for det er ikke mulig med en politikk som viser hensyn, og tar ansvar for alle deler av landet. Ingen partier, med unntak av Sp går inn for å planlegge/bygge jernbane i Nord-Norge. I en rettferdig velferdsstat skal alle landsdeler stille likt, med like muligheter. Når den nordligste norskeide jernbanen går til Bodø, ikke en millimeter lengre, er det skuffende. Enda verre er det at flere partier går inn for høyhastighetstog mellom de største byene i Norge, uten å tenke over at Tromsø faktisk inngår blant disse største byene i landet vårt. De glemmer å nevne at dette gjelder kun de største byene i Sør/Øst og Vest-Norge. Nord-Norge er, og forblir, en glemt landsdel, den heldigste landsdelen i Norge, er Øst-Norge. For det er der politikerne har tilholdssted, og det sier seg selv at det er lettere å se hva som trengs på plassen man er, enn på en plass man oppholder seg heller sjeldent.

FRP er meget frampå når det kommer til å si at alle nordlendinger skal få like rettigheter “ikke hvis, men når” de kommer til makta. Vel, hvis FRPerne hadde vært smarte nok til å forstå hvordan dette oppfattes av normalt oppegående nordmenn, ville de skjønt at det riktige ville være å si at “Alle nordmenn skal få like rettigheter” ikke “Alle nordlendinger”. For ved sistnevnte uttalelse så er det de egentlig sier at Nordlendinger ikke skal ha like rettigheter som en hver annen nordmann. I denne sammenhengen kunne jeg nevnt flere punkter av Frps asyl- og innvandringspolitikk. Som hverken er inkluderende, solidarisk, rettferdig eller realistisk. FRPs representanter kommer ofte med rasistiske uttalelser, og fremmer mer enn gjerne forskjellsbehandling av nordmenn. Om FRP skulle komme i regjering og faktisk oppnå noe, vil jeg tro at det de oppnår mest av er; økt hat og fiendtlighet mellom etniske grupper, en vesentlig større forskjell mellom “folk flest” og dessuten vil de privatisere skoler, sykehus og det meste annet som i dag er styrt av hovedsakelig offentlig sokkel.

Ved å privatisere frasier de regjeringen ansvaret som de har for velferdsstaten Norge. De overfører hver borgers velferd, til borgeren. Så om en da skulle være så uheldig og skulle bli påkjørt og livsvarig skadet i en alder av 23 år (en alder hvor de aller fleste studerer eller såvidt har påbegynt å spare opp penger) sitter man virkelig pent i det. For slik som FRP vil ha det, ja, da skal denne 23 åringen betale sykehusoppholdet selv. For FRP de skal nemlig lette så mye på skattene at hver enkelt skal ha nok penger til å ta seg av egen helse, egen skolegang, egen pensjon og eget arbeidsliv. Forsikringa, som man er helt avhengig av hvis man bor i et privatisert samfunn, er ikke billig. Den varer ikke særlig lenge om du skulle trenge et sykehusopphold på over en uke. Et døgn på sykehus er dyrt, prisen kan ligge på rundt 23 000 norske kroner. På to uker tilsvarer dette 322 000 kroner, som er en helt ordinær årsinntekt blant mange nordmenn. At kun de rikeste i Norge har råd til dette, dvs. nesten ingen, det sier seg selv.

Det verste med FRP er velgerne deres. For de aller fleste som virkelig brenner, og kjemper for dette partiet, de er blant de som kommer til å tape mest om deres parti skulle komme i regjering. Man kommer ikke utenom det faktum at flertallet av FRPs velgere er de nordmennene med lavest utdanning. Partiet lokker med lovnader om billigere sprit, lavere avgift på bensin, økte fartsgrenser, bedre veier, priser senket til svenskt nivå (til tross for at nordmenn tjener like mye i forhold til prisnivå som en svenske) og fjerning av skatter. Jeg må si at jeg ikke kan se noe positivt i noen av disse lovnadene. For økt fart på vei og billigere bensin vil nok ikke hjelpe på for å få tryggere trafikk. Ei heller for å få ned trafikkulykker. De som påstår at fart ikke har noe å si for resultatet av et krasj tar skrekkelig feil. Når de i tillegg vil senke avgiftene på alkohol, da ber de om bråk. Det er ingen hemmelighet at mange nordmenn kjører i fylla. Med FRP i regjering vil fyllekjørerne få seg en flott hverdag, og UP (som FRP vil legge ned) ville ikke en gang hatt tid til å drikke en halv slurk kaffe mellom hver gang samfunnets fyllekjørere forårsaket en ulykke. Det finnes ingen undersøkelser som viser at høy fart på veier skaper tryggere trafikk, mange undersøkelser som viser at billigere alkohol vil føre til økt forbruk (i tillegg til lavere terskel for konsumering av alkohol) og enda flere undersøkelser som viser at disse to i kombinasjon heller sjeldent fører til positive hendelser.  Bredere veier, og utbedring av norske veier ville vært en klar fordel, men med økt fart, billigere bensin og andre “goder” i tillegg vil ikke gjøre situasjonen noe bedre enn det den er i dag.

Jeg er uenig med alle partier i en sak, eller flere. Men det finnes ingen partier(som har muligheten til å komme i regjering) som er mer naive eller farligere for Norge som nasjon enn FRP. Jeg kommer ikke til å regne meg selv som nordmann om FRP kommer i regjering, jeg kommer ikke til å godta en pøkk av deres tåpelige utspill og jeg blir å boikotte hvert eneste parti og hver eneste person som kommer med positive utspill om FRP og Siv Jensen. Som innbygger i et av verdens beste land å bo i, er jeg flau over at vi ser ut til å ha blitt så bortskjemte at vi skal ha alt for oss selv. Bistand, internasjonalt samarbeid og innvandring er viktig for at Norge ikke skal bli skjermet ute fra det internasjonale samfunnet. Den politikeren som Siv Jensen minner meg mest om, er Adolf Hitler. En god taler, med gode overtalingsevner og et syn på menneskeheten som er såpass skremmende og diskriminerende at hun heller bør sitte på instalt, enn på stortinget.

- Plsbsad


Ærlig

Mennesker er grådige og egosentriske beist. Mange av dem legger alt ansvar over på andre, til tross for at det er deres eget. For eksempel; noen låner… la oss si.. en bukse av deg. Du vil gjerne ha buksa tilbake innen en uke, og setter det som et krav, “hvis du skal låne buksa så må jeg få den tilbake igjen på mandag”. “Ja, selvfølgelig” svarer den andre. Mandagen kommer også kommer denne noen, du spør: “har du med buksa?”  “Nei, du må jo minne meg på det!” svarer noen. Noen mener da at det er DIN feil at NOEN glemte buksa di. Jeg synes det er jævlig irriterende, når noen lover deg noe, men glemmer det, og i stedet for å beklage seg, gir deg skylda. Det er greit å spørre om å få hjelp til å huske, men det er ikke greit å legge skylda over på andre hvis det er noe du ikke husker, særlig hvis du aldri har bedt om hjelp til å huske noe! Husk det. Jeg kjenner noen av disse ansvarsløse menneskene, fryktelig irriterende.

Eller hvis man nesten alltid pleier å gjøre noe for andre, og ber dem om å gjøre en ørliten ting for deg, men de svarer alltid nei. Og når du spør “hvorfor?” svarer de “fordi jeg er ikke typen som gjør sånt”. Vel, jeg mener de fleste bør gjøre noe for hverandre inni mellom, hvis ikke tror jeg verden hadde vært enda verre enn det den er i dag. Det nytter ikke å bare ta hensyn til seg selv, med mindre man har lyst til å ende opp som en venneløs og bitter gamling.

Enda en ting som får meg til å bli ravende gal, er etterdiltere; klengete, masete og høylydte personer som skriker etter oppmerksomhet. Hvis du er litt oppmerksom mot disse personene, så tar det helvetes lang tid å få dem bort. Ikke nok med det, de baksnakker alt og alle med engang de  vender ryggen til. De har ingenting positivt å si om andre, og elsker å fremme seg selv. Litt narsissistiske vil jeg påstå. Mennesker som hele tiden prater om hvor mye oppmerksomhet de får, er også VELDIG irriterende.

Eller folk som melder seg inn i et politisk parti eller en gruppe med spesifikke meninger, på grunn av at “alle andre gjør det”. En god begrunnelse ville vært: “denne gruppa fremmer nesten alt jeg står for, i tillegg til at den gir meg et godt fellesskap”. Man kan ikke melde seg inn i AUF, FpU, NU, SU eller UH uten å vite hva de står for. Det sier seg selv. Hvis du ikke har peiling, skaff deg det!

Media er også noe jeg blir gal av. Særlig Dagbladet og VG, som ikke er langt i fra å være søsken med både se og hør og her og nå. Jeg lover deg, med mindre det er skjedd et drap, at førstesidene deres handler om Lise som gikk ned 20 kilo, eller Anne-Kats kommentarer til henholdsvis Barbie og falske Ken. Aftenposten, og deres magasin Innsikt, er vel en av de få avisene som framstår som seriøse. Heldigvis finnes det noen få av dem fortsatt.

Det er mange flere ting som gjør meg mildt sagt irritert. Tviler likevel på at verden blir bedre om jeg lirer av meg det ene negative etter det andre. Målet mitt med denne bloggen er å være kritisk, og også få ut mine tanker om verden. Og når jeg tenker på verden slik den er i dag… så tror jeg ikke bloggen min blir som en solskinnsdag.

- Plsbsad


Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.