Har vært alene hjemme hele dagen. Det mest fornuftige jeg har prestert å gjøre, har vært å løse et spill minesveiper. Og da klarer jeg ikke annet enn å tenke: “For et patetisk liv”. Heldigvis så er det sjeldent jeg kaster bort hele dager på denne måten. Inni mellom skjer det likevel. Noen dager venter jeg på at verden skal bergta meg, jeg ser ut av vinduet og drømmer om alt som finnes der ute. Jeg har lyst til å være der ute, men jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg dit. Jeg ønsker ofte at livet mitt var annerledes. Hvem gjør vel ikke det?
Selvtillit er noe jeg gjerne skulle hatt mer av. Skulle ønske jeg kunne klare å drite i hva andre mennesker skulle mene om meg, og heller fokusere på at jeg selv skal ha det gøy. Jeg bryr meg for mye. Samtidig.. så er det svært få av de menneskene jeg ser på en dag, jeg legger merke til. Og det betyr jo gjerne at de ikke legger noe særlig merke til meg heller. Hodet mitt trenger litt bearbeiding. Hele verden trenger bearbeiding. Ikke den gamle iPoden min.. den er perfekt. Har egentlig ikke så mye mer på hodet nå.. tanketom.
- Plsbsad