Om elleve dager er det nøyaktig ett år siden sist jeg skrev noe på bloggen. Suck on that.
Har ingen lesere uansett, og når jeg ser hvilke blogger som er mest populære på blogg.no, tror jeg ikke de som leser blogger er interesserte i å lese min. Jeg kommer aldri til å skrive om sminke, legge ut bilder av alle klærne jeg har kjøpt, eller drive med “skjult” reklame i et blogginnlegg for å få gratis stæsj. Den eneste bloggen jeg leser, tilhører Linnéa Myhre, og den er fantastisk. Eller faentastisk er vel mer beskrivende. Uansett, årsaken til at jeg ikke leser andre blogger enn hennes, er at jeg driter langveis i hva en eller annen 98′er, pluss/minus et par år, har kjøpt på BikBok, sminker seg med, bruner seg med eller bruker fritiden sin på. Gjorde et forsøk her forleden, på å lese disse populære bloggene, endte opp med å måtte gå en laaaaaaaaaaaang tur for å fortrenge dårskapen. FYSJ.
Til noe mer positivt. Nylig har jeg vært med på å fighte foo’s, og i februar skal jeg mest sannsynlig SteinRammes av Till, Richard, Paul, Oliver, Christoph und Christian. MUSIKK er, som jeg tidligere har nevnt, mitt drivstoff. Musikk er det som gir meg styrke og glede på dager som ellers er helt for jævlige. Musikk forsterker glede på dager som er fantastiske, og musikk har evnen til å suge opp minner; en sang kan ta deg tilbake til fordums tider. Som en eller annen smarting sa: “Music is the soundtrack of your life”. Har hørt rykter om at dette er det eneste smarte smartingen har sagt, men rykter er som regel dårlig begrunnede og lite troverdige.
Nå er jeg trøtt.
- Plsbsad
